22. august
Etter gårsdagens opp og nedturer var det herlig å våkne til sol og spredt skydekke. Vi fikk tørket det meste av utstyret og klærne før vi satt avgårde i retning av Røysvatnet. Herfra går det merka sti mot Sørfjorden og Storå, vi har gledet oss litt til å vandre på gode stier og ikke tenke så mye på veivalg. Det er veldig gøy og navigere selv, men i dette terrenget har det vært en smule krevende.
Vi kom oss opp på stien og fulgte den vestover mot Sørfjorden. Begge bruene ved henholdvis Røysvatnet og Småsvartvatnan var ødelagt av vårløsninga, men heldigvis var det en smal sak og hoppe fra stein til stein.
Da vi kom ned til Store Kjerringvatnet måtte vi stoppe, Susanne sine føtter hadde vært våte noen dager og nå var huden i ferd med å trekke seg veldig sammen. Vi prøvde å smøre med sinksalve, men det gjorde det mye verre. Etter bare noen få hundre meter måtte vi stoppe igjen, og da slo vi leir. Susanne fikk tørket føttene godt og vi funderte på hva vi skulle gjøre videre. Det eneste vi fikk gjort var å vente og se til i morgen.
Tørking på morran
Grenseleden er merket med samefarger, isbreen Gihtsejiegnaui bakgrunnen
Vi finner stadig store flott gevir
Denne brua var ikke noe tess
Gapahuken ved Røysvatnet
Våtmarkene ved Småsvartvatnan var veldig flotte, like ved bygges 23 vindmøller med tilhørende anleggsveier….
Reinsdyr ved våtmarkene
Mons likte plankegamma ved Røysvatnet veldig godt og hadde en raptus her inne
0 kommentarer