Norge på langs er en lang tur som gir mye slitasje på utstyr, klær å sko. Telt skal pakkes opp og ned mange ganger, soveposen skal holde deg varm hele turen for ikke å nevne skoene som skal ta deg 3000 kilometer gjennom alt Norge har å by på. Vi skal forsøke å skrive litt om ting som har utmerket seg på godt og vondt. Vi er ikke sponset av noen.

Her er en del av utstyret vår spredt ut slik at det tørker

Telt – Helsport fjellheimen superlight 3 camp ble benyttet fra Finse til Fauske og fungerte egentlig veldig godt. Vi hadde riktignok problemer med å få opp teltet i Rondane der noen av stengene bøyde seg, men dette må man regne med når man benytter et så lett telt. Når man velger teltplass burde man legge seg i le for den verste vinden, i tillegg er det veldig viktig å få kortenden av teltet opp mot vinden. Begge pinnene som holder luftelukene åpne slet seg igjennom stoffet og ble borte, irriterende, men ikke noe stort problem. Teltet er litt vanskelig å slå opp i steinete terreng, dette kommer av at pluggløkkene i hver ende av teltet ikke kan justeres og man er dermed avhengig av godt pluggfestet akkurat der pluggløkka er. Alt i alt er vi fornøyd med teltet. Teltet er fortsatt brukbart, men vil bli sendt på service til Helsport.

Telt – Hilleberg Nallo 3GT ble benyttet fra Lindesnes til Finse og fra Fauske til Nordkapp. Vi fant også ut at stangsettet til Fjellheimen teltet passer med hilleberg teltet, derfor valgte vi å ta med dobbelt stangsett. Med dobbelt stangsett øker stabiliteten til teltet betraktelig og selv om vi unngikk storm er vi ikke i tvil om at teltet ville tålt det. Anders som er 194cm lang ligger med hode nesten inntil døra og føttene kommer så vidt borti endeveggen, men dette har ikke vært noe problem. Den eneste grunnen for at vi ikke brukte dette teltet hele veien er på grunn av vekta. Teltet er fortsatt brukbart, men har fått ett hull som burde fikses (Anders mistet en spiss stein på duken).

Liggeunderlag – Therm-a-rest Susanne benyttet ett eldre Therm-a-rest Neoair All Season og Anders ett Neo Air X-lite. Begge disse delminerte på slutten av turen og det er ikke godt nok. I tillegg var Anders sitt underlag litt i kaldeste laget når gradestokken bikket -5 grader. Liggeunderlagene er gode å sove på, men vi er ikke fornøyd med kvaliteten. Det skal nevnes at vi begge to har fått nye underlag fra leverandøren.

Ryggsekk – Lowe Alpine Cerro Torre 75:100 Anders sin ryggsekk var god å bære. Sekken har svevende topplokk og man kan dermed øke kapasiteten mye. Sekken er komfortabel med mye vekt, men når den veide opp mot 40kg (skiutstyr og pulk festet på sekken) fungerte den dårlig. Med rundt 20kg er sekken en drøm å gå med. Selve stoffet i sekken er svært slitesterkt og tåler mye. Bæresystemet har derimot en stor svakhet og det er at webbingen som fester skulderstroppen til reguleringsmekanismen ble slitt nesten helt av. Det hadde vært helt krise om denne hadde røket midt på vidda. Sekken, som ble kjøpt på Villmarksbutikken i august 2016, gikk igjennom reklamasjon og Anders har nå fått en Osprey Xenith 88 istedet.

Ryggsekk – Gregory Deva 85L Susanne sin sekk var godt brukt fra før og tok kvelden før vi kom til kvikne. Stoffet i denne sekken var ikke solid nok og begynte å rakne, men sekken var som sagt veldig godt brukt. Susanne har vært veldig fornøyd med denne sekken og ville ikke kaste den selv om den var utslitt, vi sendte den derfor hjem i håp om at vi kan fikse den.

Ryggsekk – Osprey Xena 85L Susanne sin Gregory sekk ble byttet med en fra Osprey. Denne sekken er veldig god, men har noen rare løsninger. Det er heller ikke like god plass i denne som i Devaen, dette skyldes nok at topplokket ikke kan justeres like høyt. Bortsett fra dette er Susanne godt fornøyd med sekken, spesielt strech lommen på utsiden og lommene bak denne.

Sko – Alfa Walk King Er Anders sine favoritt sko. Sålene er gode og sitter godt på nesten alt terreng, men slites kanskje noe raskt. Vi opplever at sålene og membranen i skoene slites likt, det vil si at når sålene er oppbrukt er også skoene såpass slitt at det er på tide å bytte. Anders har fått ett gnagsår på turen, dette skjedde etter en periode med våte bein. Gnagsåret ble teipet og skapte ingen problemer. Skoene ble ikke særlig godt vedlikeholdt og ville nok hatt godt av litt voks en gang eller to i uka.

Sko – Mountain Trainer Mid GTX Susanne begynte turen med disse skoene. De er gode på foten og relativt lette og nette, trengte nesten ikke å bli gått inn og ga heller ikke gnagsår. Sålene er ikke like gode som på Alfa Walk Queen men kanskje mer slitesterke. Dette hjelper derimot lite når skoene ikke er skikkelig vanntette. Vi møtte skikkelig regnvær for første gang da vi var i Børgefjell og susanne ble da klissvåt på beina.

Sko – Alfa Walk Queen Susanne byttet til disse skoene i Storforshei. Skoene var godt brukt fra før, men fortsatt vanntette. Mot slutten av turen var disse skoene helt utslitt og dermed også lekk. Sålene hadde også tapt seg en del og ble etterhvert ganske glatte. Dette paret ble egentlig erstattet av Arcteryx Bora for et par år siden, men heller ikke disse var vanntette. Dermed ble de gode gamle Alfaene sendt nordover og brukt fra Polarsirkelen til Nordkapp. Susanne hadde noen få gnagsår, men ikke noe som skapte problemer.

Skallbukse – Norrøna Bitihorn dri1 Susanne sine skallbukser holdt ikke mål. Membranen løsnet fra stoffet og lakk som en sil. Da vi kom til Hattfjelldal fikk Susanne nye Falketind skallbukser fra Norrøna. I og med at vi hadde tidenes tørreste sommer ble Bitihorn buksene nesten ikke brukt før vi var i Børgefjell, og det var her de begynte å gå i oppløsning. Anbefales absolutt ikke!

Skallbukse – Norrøna Recon Bombesikre skallbukser som Anders brukte hele veien. På slutten av turen var borrelåsen nederst på beinet blitt frynsete og sømmen hadde gått opp litt. Norrøna fikset dette gratis da vi kom hjem. Buksa er litt for tungt til denne typen vandring, men så takler den til gjengjeld slitasjen veldig bra. Buksene ser fortsatt nye ut og det taler vel for seg, i tillegg er de vanntette og fine fortsatt. Vi kan anbefale disse buksene, men som sagt er de i overkant tunge for en vandretur.

Skallbukse – Norrøna Falketind Susanne fikk disse gratis fra Norrøna etter at Bitihorn buksene gikk i oppløsning. Buksene har vært gode og tette, men hadde hull i baken, på knærne og nede ved anklene når vi var ferdig. Susanne har falt et par ganger og akt på rompa ned diverse skrenter så det er vanskelig å sammenligne direkte med Recon buksa til Anders, likevel sitter vi igjen med inntrykk av at buksene er solide og gode. Dessuten har Norrøna en kjempe god service som også gjør det enklere å forsvare de noe stive prisene, god service hjelper dog lite når man er langt inne på fjellet…

Skalljakke – Arcteryx Theta AR og Alpha AR Slitesterke og gode jakker som vi har god erfaring med fra tidligere. Jakkene starter etter en stund å trekke vann rundt skuldre og ved andre slitepunker, men dette bedrer seg etter vask og impregnering. Likevel blir man litt våt dersom det regner hele dagen. Begge jakkene er fortsatt hele og fine og vil bli brukt videre. Gode hetter med justering slik at de sitter godt, Alphaen har kanskje den beste hetta.

Brenner – Jetboil Minimo Vi har stort sett bare kokt vann til frysetørka mat, men også kokt litt fiskesuppe og nudler. Brenneren ble brukt fra Finse til Nordkapp og fungerte utrolig godt helt til det ble veldig kaldt. Selv ved flere minusgrader får man kokt opp vann, men det tar litt lengre tid. Dersom det blåser mye er det en fordel å sette brenneren i le, men ikke 100% nødvendig. Gassforbruket er ved varme og vindstille forhold utrolig lavt og en 220 grams gassboks varer og varer, ved minusgrader og vind øker forbruket noe, men det er fortsatt ganske lavt. Brenneren er fortsatt like fin og kommer til å bli brukt mer.

Brenner – Primus Omnilite ti med silencer Denne multifuelbrenneren er stillegående og effektiv. Likevel må den se seg slått av Jetboil på grunn av at man må forvarme og pumpe opp trykk. I kalde forhold er Omniliten å foretrekke da effekten er den samme uansett temperatur. Denne er også bedre til litt mer «avansert» matlaging, men siden vi stort sett bare kokte vann var dette ubetydelig. Brenneren ble brukt fra Lindesnes til Finse. Hvis vi skal være etterpåkloke kunne vi nok brukt Jetboilen hele veien, men det var nok ingen som hadde sett for seg varmen og været vi hadde i fjella i sør.

Soveposer – Dette er såpass individuelt at det er vanskelig å si noe konkret. Anders var litt kald i sin Mountain Hardware Phantom Spark ved 3-4 minusgrader, men på slutten av turen var han også kald ved 6-7 minusgrader i Deuter Neosphere -15 posen. Deuter posen har blitt brukt tidligere ved -15 grader og det har gått fint. Susanne har brukt Rab Ascent 500 og 700 samt Marmot Ouray. 700 posen var litt kald mellom Kautokeino og Olderfjord, dette var også da Anders frøs i sin Deuter pose, og ble derfor byttet med Marmot posen for siste etappe. Vi benyttet bare dunposer og hadde ingen problemer med fuktighet.

GPS – Garmin Etrex 20 og Garmin Inreach Vi valgte å ta med oss en Inreach slik at vi kunne sende meldinger via satellitt, live tracking, værmeling og SOS. Denne enheten har fungert supert og bruker relativt lite batteri selv om den sender ut posisjonen vår hvert 20 minutt. Inreachen krever et aktivt abonnement som gjør at det blir litt dyrt. Vi har fått inntrykk av at de der hjemme har satt stor pris på å kunne følge med på hvor vi er og at de har kunnet kontakte oss ved behov. Vi tok også med oss en Etrex 20 som ble flittig brukt av Anders. Dette er en veldig enkel GPS, men som har de funksjonene man trenger. Enheten er ganske treg i bruk, men bruker til gjengjeld veldig lite batteri. 2AA batterier varer med vårt bruk i ca 4 dager og da står den på fra vi bryter leir om morgenen til vi slår leir om kvelden.

Solcellepanel – Anker Powerport solar 2 Dette solcellepanelet har fungert strålende og det har nesten vært som ha med seg to stikkontakter på tur. Vår gode erfaring skyldes nok tidenes varmeste og tørreste sommer, men det er ingen tvil om at dette panelet fungerer godt. Vi har ladet mobiler, kamera, inreach, kindle og powerbank uten at det har vært noe problem. Panelet har vi satt opp med stavene til Susanne eller festet på ryggsekken. Fordelen med å gå mot nord er at du har sola i ryggen og dermed gode mulighet til å lade via solcelle. Panelet er blitt oppbevart inn mot ryggen på toppen av sekken til Anders og er derfor slitt i stoffet, dette fikset vi med gorillateip. Solcellepanelet veier rundt 420 gram noe som er litt tungt, ved kortere turer (7-8 dager) er det nok like greit å ta med en powerbank istedet.

Kamera – Sony RX100iii Vi skal ikke skrive så mye om kamera annet enn at kameraet vårt har overlevd turen. Vi har ikke brukt kameraet i det verste regnværet, men bortsett fra det har vi ikke vært forsiktige med det. Vi ser ingen poeng i å bruke vanntette og støtsikre kamera med mindre man har helt spesielle behov. Vi hadde tidligere ett Olympus TG 4 kamera, men følte at mobilene våre tok minst like gode bilder.

Dersom noen lurer på noe mer er det bare å ta kontakt med oss!


2 Comments

Morten Synstelien · 26. oktober 2018 20:31

Fint å se hva som funket og hva som ikke funket så bra. Men med så mye vær vi har i Norge, er det ikke lett og pakke 100% når du samtidig skal spare på vekta.

Cato Thunes · 6. november 2018 08:12

Hei og tusen takk for det dere skriver. Jeg gleder meg over alt sammen. Lurte rett og slett på om det var mulig å komme i skikkelig kontakt med dere- på mob, skype, ansikt til ansikt? Jeg skal som dere kanskje husker, gå NPL i 2019. Hører fra dere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.