21. september

Det ble en litt senere start enn de forrige dagene og selv vi lå rett rett ved stien ble vi ikke forstyrret. Det er riktig nok ikke så mange som vandrer her nå. Etter noen få kilometer kom vi til dagens første hinder, Ijárgajohka. Vi hadde hørt at denne elva måte vades og at det var relativt dypt, men det stemte ikke. Vi hoppet fra stein til stein og kom oss tørrskodd over. Også den neste elva før Liekkaščurru klarte vi å komme oss tørrskodd over.

I området rundt Ráisjávri er det en del reindrift, dette fører med seg en del kjøring med firehjulinger og dermed veldig oppkjørte myrer. Vi hadde på forhånd fått vite dette og at det er veldig gjørmete helt fra Ráisjávri og til Kautokeino. Vi går derfor de siste 35 kilometerne av denne etappen på vei. Likevel fikk vi en smakebit på gjørma når vi gikk fra vannet og opp til veien. Selv om det var lagt ut nettingmatter i myra var det nesten håpløst å komme seg frem.

Vi kom oss opp på veien og fulgte denne helt til Stokhášluoppal, det var nesten ingen biler som kjørte her og selv om det er kjedelig med vei gikk det helt fint. Vi fant en flat og bar liten flekk i ett firehjulingskryss i nærheten av vannet og slo opp teltet. Ikke den flotteste teltplassen på denne turen, men heller ikke den værste.

Vi kom over noen helt hvite reinsdyr i dag

Mer enn nok steiner for å komme seg tørrskodd over

Firehjulingsspor over alt, helt supert når det er tørt og hardt


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.