4. oktober

Da vi våknet hadde det kommet et lite dryss med snø og i tillegg var det ganske kaldt. Når vi er på vintertur har vi alltid med masse drivstoff slik at vi kan fyre i teltet, det har vi ikke nå og dermed er det ikke like stas å stå opp. Uansett er det en fin (tidlig) vinterdag og sola skinner.

Snøen som har kommet er snaut 5cm dyp og gjør det ikke nevneverdig vanskelig å ta seg frem. Utpå dagen henger vi til og med solcellepanelet på sekken og får lada mobilene.

Nedenfor Njárgajávrrit går stien brått mot øst og vi skjønner ikke hvorfor de har lagt inn denne omveien. Det er ca 550 øst også 550 meter vest før man er tilbake på samme kurs og da har man kun tilbakelagt snaut 400 meter i nordlig retning. Da vi kommer oss over elva skjønner vi at omveien faktisk er helt nødvendig, elva har gravd ut et bratt juv og det er nok helt umulig å krysse lengre oppe.

Resten av dagen går i enda mer av det lettgåtte terrenget slik som vi har hatt en del av i de siste par dagene. Vi følger et reingjerde som tar oss over noen høydedrag og vi får et inntrykk av viddene her i Finnmark. Finnmarksvidda er vi nå akuratt ferdig med, men vi syntes fortsatt dette er et vidstrakt område.

Noen kilometer sør for myrdragene ved Skáiddejávri slår vi leir. Vi sparker vekk snøen på bakken og får opp teltet i en fei, det har begynt å bli skikkelig kaldt og vi kan ikke komme oss raskt nok i posen.

Susanne tok frem solbrillene

Utsikt sørøst fra Gilddosoaivi

Sola går ned i det vi slår leir

Reingjerdene er overalt og virker til tider endeløse


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.