2. oktober

Før vi dro fra Bojobæskihytta sørget vi for å bære inn nok ved, riste teppene og koste ut hele hytta. Dermed får de neste som kommer en bedre velkomst enn oss. Vi kom oss avsted ganske tidlig og i det lettgåtte terrenget gikk kilometerne radig. Merkingen var god, men vi klarte likevel å miste stien ved Stabburshaugen. Det var egentlig like greit og vi tok en pause på toppen, Mons rulla seg i masse krekling og ble riktig så fin. Her hadde vi en fin utsikt nedover dalen og begge Stabbursdalsvannene.

Vi fant raskt tilbake til stien, selv om den ikke er veldig mye brukt er den ganske godt merket. Uansett er terrenget her såppas lett å gå i at man egentlig ikke trenger å følge noen sti. Vi kom oss raskt frem og gikk hele tiden på grensen av nasjonalparken. Ved Ruhkkojávri fant vi en fin teltplass i le av noen trær og vi fikk raskt opp teltet.

Det ble en tidsmessig kort dag, men vi gikk rundt 2 mil slik som vi pleier. Dermed ble det nok en lang kveld i teltet med podcast og lesing. Det er egentlig ganske allright å krype i posen på slutten av dagen uten å stresse med noe som helst.

Mons har pynta seg med krekling i pelsen

Kveldens teltplass

Utsikt nedover Stabbursdalen


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.