29. september

Det var kaldt i natt og vi frøs litt begge to. Susanne var nok kaldest for hennes sovepose har komforttemperatur for damer på -2°C, Anders sin går til -15°C for menn. Vanligvis pleier Anders å holde seg god og varm i denne posen, men et 3-sesongs underlag og en del mindre fett på kroppen utgjør nok en stor forskjell. Da vi reiv teltet kunne man se at bakken der Anders hadde ligget var tinet, mens plassen til Susanne fortsatt hadde litt snø. Liggeunderlaget til Susanne har delaminert i toppen og nå er de 3 øverste lufttubene blitt til en stor. Vi har bedt om nytt underlag til Olderfjord.

Vi gikk avsted med høyt tempo og fikk raskt varmen i oss, litt lengre tid tok det å tine opp de frosne fjellstøvlene, men vi ble varme og gode på beina også. Terrenget var veldig lettgått og myrene var fryst såppas til at vi ikke hadde noe særlig problemer med å gå på dem. Mons syntes det er litt ekkelt når myra knaser og han tråkker igjennom.

Oppe på høyde 498 ved Hárreráhppát møtte vi en reindriftsame, en skikkelig hyggelig kar som passet på dyra annenhver uke året rundt. Her oppe hadde de dratt opp en campingvogn og en liten hjemmelaget hytte. Reinsdyra var samlet nede ved Spierkojávri (Bråkvannet), det er her parringen foregår og neste generasjon reinsdyr skal lages.

Vi gikk videre mot Joatkajávri Fjellstue og funderte litt på hva slags sted vi kom til å få oppleve denne gangen. Etter Madam Bongo er det lite som kan overraske oss. Vel framme ved fjellstua ble vi møtt av 5-6 husky valper, Mons ble litt overveldet, men var snill og grei med valpene. Fjellstua var i tillegg kjempe fin, det er to hytter samt rom å få leid her. Til middag fikk vi reinskav med potetmos og grønnsaker, vi spiste oss stappmette.

Velkomstkomitéen

Campen til reindriftssamen

Bekken hadde fryst på og laget ett lite kunstverk


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Avatar placeholder

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.