Dag 144 – Imofossen – Norge på langs 2018

20. september

Nok en gang våknet vi tidlig, denne gangen var det Mons som boffet da Arne Olav sto opp. Vi spiste frokost sammen og tok farvel med Arne Olav som skal være i Kautokeino på lørdag, mens vi er der i løpet av søndag. Vi tar også turen oppom Imofossen, en omvei på snaut en kilometer og veldig ulendt terreng.

Etter Nedrefosshytta går man over en hengebru og deretter i en skikkelig skråning. Her er det godt tilrettelagt med waier å holde seg fast i så det er ikke noe stort problem. Stien videre mot Imofossen er beskrevet som krevende, men dette er en overdrivelse. I dette området har Reisaelva dannet en stupbratt og spektakulær canyon som for vår del reddet hele vårt intrykk av Reisadalen. Det er veldig flott å gå langs denne canyonen, men kanskje ikke for de med høydeskrekk. Vel borte ved Imofossen er det flere flotte utsiktspunkter og vi brukte nok en drøy halvtime på å utforske.

Da vi var ferdige med å utforske fossen tok vi oss en sjokolade pause. Regnet tok til i styrke, men vi holdt oss ganske tørre under ei svær furu. Etter pausen gikk vi bratt oppover og over tregrensa. Det regnet og blåste og vi ble kaldere og kaldere. Til slutt fant vi ut at det var best å slå leir ved vann 520 nord for Miehtavárri. Her krøp vi i soveposen og fikk i oss en varm lunsj, det ble også tid til en liten powernap.

Etter et par timer i teltet løyet både vinden og regnet. Anders tok derfor kommandoen og beordret riving av leir slik at dagens marsj kunne fortsette. Klokka var jo ikke mer en 16:30 og vi hadde enda noen timer før sola gikk ned. Susanne trodde først det hele var tull og tøys, men fant fort ut at det var seriøse greier. Stemningen i laget var ikke helt god den første halvtimen. Likevel fikk vi gått 10 kilometer til og runda nok drøyt 20 før vi slo leir. Klærne som var våte når vi starta hadde tørket på kroppen og alt i alt hadde vi det egentlig ganske så bra. Teltet ble også reist, og rett før kveldens regnbyger kom lå vi nok en gang i de gode og varme soveposene våre.