15. september

Da vi slo opp teltet i går kveld var vi rimelig sikre på at vi kom til å få være i fred, men da vi våknet hadde noen jegere slått opp en svær lavvo ca hundre meter unna oss. Det er første en av de første helgene i rypejakta og jegerne er på sitt mest ivrige.

Vi pakket sammen leiren og gikk av sted, to jegere med hver sin hund gikk like forran oss. De skar av til høyre på stien og skulle tydeligvis jakte akkurat der vi hadde tatt ut kursen vår. Vi økte tempoet, gikk drøyt hundre meter forran jegerne og skar av til høyre vi også. De ble nok litt paffe, men sa ingenting. I løpet av formiddagen hørte vi både fløyting på bikkjer og hagleskudd i hytt å vær, men jo lenger opp i fjellet vi kom jo mindre ble det.

Etter Didnojávri og før Loassuhytta dreide vi av stien og gikk oppover Skihpavággi. Da vi kom øverst oppe i dalen på grensa til Finland flakset det opp en svær hvit snøugle! Ugla var bare rundt 50 meter unna oss og vi fikk sett den ganske godt. Snøugla er veldig sjelden og hekker bare når det er godt med mus. Den trives også godt i høyden og særlig i områder med blokkmark altså akuratt slik som området vi nå befinner oss i.

Leiren ble etablert på grensa til Finland ved vannet Guovvdesjohka rundt 1000 meter over havet. Her fant vi en flat og fin plass rett ved siden av et lite vann med grensa til Finland gående tvers igjennom teltet. Vi passet på at Mons lå på rett side da han ikke har fått rabies vaksine.

Anders på vei mot Loassuhytta

Oppe i høyden like ved der snøugla ble sett

Herlig høstvær

Mons får restene av realen til Susanne


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.