7. september
Det var tåkete på morgenen, men vi kunne skimte fjellene og blå himmel. Da vi var ferdige med frokosten kom det to mårdyr løpende bortover elvebredden, da de så oss svømte de over elva. Mons syntes dette var kjempe spennende og satt i med et forferdelig hylekor. Mårdyrene holdt det gående på den andre siden av elva, og vi lit Mons vasse så langt uti som vi hadde line til. Hadde vi sluppet vil han svømt over på andre siden.
Da vi hadde pakket ned sakene våre lettet tåka og vi hadde sol og blå himmel. Det var enda et stykke igjen å gå på asfalt, men det gikk ganske raskt. På veien møtte vi både hester og kyr. Da vi kom til enden av veien der stien egentlig skulle begynt hadde de bygd en nye vei videre oppover Lappskardet. Den var bratt, men det er enklere enn å gå i terrenget. Da den nye veien tok slutt fulgte vi ett firehjulingsspor videre innover. Ved Bjørkåssætra spiste vi lunsj og mens vi satt der kom en firehjuling kjørende med mann, kone, barn og bikkje. De stoppet og snakket med oss og fortalte at de skulle inn på hytta 3-4km lengre inn. Vi ble også invitert på kaffe på hytta dersom vi gikk forbi.
Etter lunsj fulgte vi sporet videre opp til hytta og her var også bestemor og bestefar. Vi ble en liten stund og fikk både hjemmelaget solbærsirup og veibeskrivelse videre opp til Fremste Lappskardvatn. Mons fikk også ett griseøre som han syntes var veldig godt. Hytta lå veldig fint til med utsikt nedover skaret mot Kirkesdalen.
Da vi kom opp til vannet trodde vi det var et stort juv, vannet lå blikk stille og lurte oss trill rundt med refleksjonene. Vi fant en fin teltplass og rakk akkurat å gå opp leiren før sola gikk ned. Det var helt klart ute og vi håpet på nordlys, men det ble ingenting.
Vannet med refleksjonene der vi slo leir
Teltplassen ved elva
Mons slapper av ved elva
Grotter ved elva
0 kommentarer