27. august

Vekkerklokka sto på 07:00, men vi sto opp allerede 06:45. Toget fra Katterat til Narvik går kl 17 og vi har 25km igjen å gå i ett terreng vi ikke kjenner. På kartet kan vi lese at vi blant annet skal gjennom Djevelepasset. Derfor er det greit med god tid slik at vi er sikre på at vi kommer oss til Narvik. Selv om vi sto opp tidlig, var på farten så sent som 08:30. Vi ble stående å skravle litt med de to damene som også går Norge på langs som vi møtte i går.

Været var på vår side i dag, det var sol og medvind, men iskaldt. Frosten hadde kommet og gresset var helt stivt da vi sto opp. Egentlig er dette været veldig allright å gå i for da er det enkelt å justere klærne dersom man blir for varm. Så lenge snøen ikke legger seg over indre Troms de neste ukene så skal dette gå fint.

En kilometer ovenfor hytta var det en stor teltleir, det så ut til å være en dansk skoleklasse som var på tur. Videre oppover dalen Oallavággi gikk vi i ganske bra tempo, terrenget var lettgått og fint. Stien var også veldig tydelig så vi hadde ingen problemer i det hele tatt. Da vi kom til nødbua Oallavágge spiste vi lunsj, det var kaldt ute og en del vind men lunt og fint inne i bua.

Djevelepasset sto nå for tur, selve passet var smalt, men enkelt å forsere. Verre var det da vi kom til de første hyttene rett nedenfor, der forsvant all merking. Vi forsøkte å finne stien der den i følge kartet og gpsen skulle være, men alt vi fant var ett dårlig reinsdyrtråkk. Anders ble litt forbanna og satt kursen mot anleggsveien på andre siden av dalen rett over sletta og Hunddalselva i et høyt tempo. Elva ble krysset på første og beste sted, men det ble for dypt for fjellskoene. Vi gikk lenger opp og Anders kom seg over, med et lite plump uti. Susanne, som forøvrig aldri blir forbanna på samme måte som Anders, var lur og fant et mye bedre sted å krysse elva.

Da vi endelig var kommet opp på anleggsveien hørte vi lyden av et helikopter. Lyden var veldig merkelig og med ett kom helikopteret like over en bakketopp med en reinsdyrflokk forran seg. Vi ble overrasket over all manøvrering som helikopteret klarte å få til såppas nære bakken. Før den siste uka i august er omme må alle svenske reinsdyr ut av Norge, så det er nok dette de holder på med.

Resten av turen nedover anleggsveien gikk i radig tempo og klokka var bare såvidt blitt 16 da vi ankom Katterat. Togbilletter og hotell i Narvik var blitt booket og nå gleder vi oss til en hviledag eller kanskje to før vi setter kursen mot Bardufoss.

Rallarvegen langs Ofotbanen

Den 28 minutter lange togturen byr på flott utsikt

Endelig på Katterat

En svær ny bro bygges over fjorden Rombaken

Veldig fint å vandre i dag

Helikopteret og reinflokken

Oallavágge


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.