26. august
Endelig våknet vi opp til en dag med sol igjen, selv om det var ganske kaldt ute varmet sola opp teltet. Det er noe galt med den ene labben til Mons, han har slikket ganske mye på den og piper når vi prøver å undersøke. Vi må uansett fortsette vi har ingen alternativer enn å komme oss til Katerat og Narvik. Han slipper i alle fall å bære kløven og det hjelper på humøret, tydeligvis glemmer han plagene så snart det er lukt av reinsdyr i lufta.
De siste par dagene har vi gått 25km og i dag gjør vi også det også det. Ved å gå litt ekstra tar vi innpå det vi tapte i det krevende terrenget før og like etter Hellemobotn.
Stien opp og igjennom passet før Cáihnavággihytta er fryktelig steinete og til tider dårlig merket. Merkingen til Narvik og Omegn Turistforening er ikke alltid på par, men vi finner nå frem. Da vi endelig nådde Cáihnavággihytta spiste vi lunsj på plattingen. Det blåste skikkelig mye og på vannet gikk det hvitt. Vi burde vel egentlig spist lunsj inne på hytta, men det nytter ikke å være etterpåklok. Stien ned fra Cáihnavággihytta til Cuonojávrihytta er veldig lettgått. Vi la i vei og selv om det ble 25km i dag også føltes det ikke sånn i beina.
Selv om det var meldt sol i dag var det både en og to og kanskje tre regnskurer i løpet av dagen. Sammen med solen som var ble det noen flotte regnbuer. Framme på Cuonojávrihytta la vi oss inn på den nye lille hytta. Denne ble bygget i fjor og var virkelig flott. Store vinduer ga en super utsikt utover dalen og vannet. Utpå kvelden møtte vi to damer som også gikk Norge på langs (og på kryss og tvers) de skulle gå litt nå og da, men regnet med å bruke 6 år på prosjektet.
Brua over Kalikselva ser ut som to stupebrett som møtes på midten
Mons holdt på å dra Susanne ut av balanse på den siste brua mot Cuonojávrihytta
Cáihnavággihytta hvor vi spiste lunsj
Veldig blått vann ved Cáihnavággihytta
På vei opp og inn i passet med alle steinene
0 kommentarer