24. august

Etter en velfortjent natt på Paurohytta sto vi opp. Utstyr, klær og sko hadde nå blitt 98% tørt, det hjelper godt på humøret! Etter å ha tatt farvel med hyttesamler Arne og tyskerne fikk vi pakket sammen sakene våre og begynt turen mot Sitashytta. Vi fulgte merka sti hele veien og ved Baugebua møtte vi to stykker som holdt på å bygge utedass. De vi fikk seg en god latter da de så Mons sin uelegante klatring ned fra brua over elva. Mons er ikke redd for hengebruer, men det er litt problematisk å komme seg opp og spesielt ned dersom det er bratte stiger. Uansett satte han utfor stigen ned fra brua før Susanne rakk å ta han i mot. Det så ut til å gå riktig ille, men han klarte seg fint.

Vi spiste lunsj i bua, men før vi var ferdige dro dugnadsfolkene fra DNT avgårde. Da vi var ferdige med å spise gikk vi videre og etter en drøy time tok vi igjen dugnadsfolkene. Vi slo følge og fikk med oss både en New energy, en boks med energibarer og en stor plate med melkesjokolade! Da vi kom ned til grusveien kjørte de like godt sekkene våre til Sitashytta, fyrte opp i peisen og satt vann på kok. Snakk om gjestfrie folk her i Nordland!

Vi var alene på hytta å spiste og koste oss da det plutselig kommer en hel gjeng syklende. 5 unger, den minste hadde akuratt fyllt 1 år, 2 foreldre og 2 bikkjer. Det var sykler og folk over hele hyttetunet. Siden de var så mange tenkte vi at de kunne få soverommene i den store hytta, også kunne vi legge oss ut i annekset. Litt senere på kvelden kom enda en kar syklende, også han med bikkje og verdens største ryggsekk. Likevel skulle han bare være borte noen få dager. Det var én seng ledig i den store hytta så dermed ble det helt fullt. Vi satt og skravlet med familien resten av kvelden og de var veldig hyggelige.

Paurohytta

Båvrojávrre med Gihtsejiegna i bakgrunnen


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.