20. august

Dagen begynte med regn og dermed ble teltet pakket ned vått. Sekkene er fortsatt litt tunge og det hjelper ikke med vått telt. I dag trenger vi bare å finne den umerka stien som går fra Gierisluoppar og ned til den merka stien videre inn til Kanonen. Kanonen er en fjellformasjon like ved Hellemobotn som henger utover dalen Ávttje. På avstand ser det ut som en kanon, men når man er der oppe ligner det kanskje ikke så mye.

Vi fant den umerka stien uten større problemer. Denne fulgte vi ned til Gurtejávrre hvor vi tok av stien og tok ut en kurs slik at vi slapp å tape så mange høydemeter før vi gikk inn på den merka stien videre opp mot kanonen. Den merka stien er veldig godt tilrettelagt med kopper og bruer så her går det unna selv om det går bratt oppover. Når man tar snarveien, slik som vi gjorde, via Gurtejávrre må man vade en elv. Etter gårsdagens regnskyll var denne ganske stor, og Mons strevde en del i den strie strømmen. Vi kom oss grei over, men det er viktig å huske på at en halvmeter med vann kan feie beina under hvem som helst dersom man ikke er oppmerksom.

Vel oppe ved kanonen var vi helt alene og vi tok oss god tid til å sjekke ut fjellformasjonene. Susanne skal alltid ut på kanten selv om Anders ikke syntes noe særlig om det. Vi hadde et flott bakteppe i form av mørke skyer og sol som ga det hele en ekstra dimensjon. Alt i alt var vi veldig fornøyde med Kanonen, som vi i utgangspunktet ikke viste så mye om fra før av.

Da vi kom til Unnavaldasj oppdaget vi den noe spesielle «brua» over vannet. Her er det ett stykke på rundt 20 meter der stien er bygget opp med stein rett over vannet. Nå som det var litt ekstra vann var det bare så vidt vi kom oss tørrskodd over. På begge sider er det også ganske brådypt, noe Anders merket da han skulle støtte seg på den ene staven. Staven forsvant rett ned i vannet uten å treffe bunnen, heldigvis klarte han å holde balansen og datt ikke uti.

Vi gikk videre opp mot Váldajávrre hvor vi så vidt klarte å finne den umerka stien som går vestover mot Nordbukta. Vi kunne ikke følge den merka stien videre fordi den går inn i Sverige herfra. Istedet gikk vi ett lite stykke på den umerka stien også tok vi av med kurs mot vannet Badje på 691 moh. Her slo vi leir på en fin og ganske flat plass noen meter ovenfor vanneflata.

Susanne på Kanonen (utspringet er ikke så skummelt som det ser ut som, Anders var også utpå)

Fjorden inn til Hellemobotn i bakgrunnen

Ved kanonen finnes det et enda smalere og skumlere utspring for de aller dristigste


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.