16. august

Vi begynte dagen med å klatre over Vestre Gaulis som rager 928 meter over havet. Det ble en stigning på drøyt 500 meter og på godt merka sti er det vanligvis helt greit, men det blir brått mer krevende når man skal finne den beste veien selv. Vi klarte oss bra og kom oss ned til Langvatnet på andre siden. Her stoppet vi ved demningen for å spise lunsj. Vi var nå kommet snaut to kilometer ut av Rago nasjonalpark, og det er tydelig at Statkraft ikke bryr seg mye om naturen. Rundt oss og i hele området lå det gammelt skrap og søppel fra utbyggingen av demningen. Det er trist nok med alle oppdemma vassdrag i Norge og selv om utbygginga skjedde midt på 80 tallet burde de i det minste ryddet opp etter seg.

Veien videre gikk over Langvassfjellet som ga oss en stigning på snaut 300 høydemeter. Det var noe svaberg som hadde blitt relativt glatt i regnværet, men vi sikksakket oss opp og over fjellet uten større problemer. Siden vi nå hadde kommet oss over to fjell og var blitt litt slitne vurderte vi å slå leir ved Storsmåsjøen også gå over den vestre delen av Sårjås neste dag. Dette ble det imidlertid ikke noe av da vi ikke hadde lyst til å starte nok en dag med motbakke.

Vi tok fatt på tredje og siste fjell for dagen. Veien opp gikk sakte men sikkert og vi hadde få problemer med å finne en farbar vei. Når vi skulle ned på nordsiden av fjellet sleit vi fælt med å finne en skikkelig rute. Først møtte vi på glatt og bratt svaberg derfor gikk vi østover mot selve toppen av Sårjås, her lå det en hard og isete snøfonn. Vi forsøkte å klatre nedover mellom snøfonna og fjellet, men det ble så trangt og i tillegg til mye løse steiner fant vi det best å snu. Rett ovenfor snøfonna tok vi sjansen over det glatte svaberget og kom oss ned i ett mer steinete parti der vi fikk sikksakka oss nedover og til slutt var vi nede ved vannet hvor vi slo opp teltet.

Mons er utrolig flink i bratte og vanskelige partier, det er i alle fall ikke han som har problemer med å komme seg hverken opp eller ned. Han er litt av en fjellgeit og er ikke redd for en utfordring.

Litt vind på toppen av fjellet

Lunsj i Lufteluka til krafttunnelen

Mons gravde seg en fin grop i sanden

Mye svaberg i området


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.