6. juli

Siden vi ble enige om å ikke ta en hviledag i dag fortsetter vi mot Veresstua, en tur på ca 15km. Det ble en rolig morgen for vår del og den svenske jenta var på farten før vi var ferdige med å spiste frokost. Mons som sov alene i annekset var veldig glad for å få komme ut. Han hadde sultestreika i natt, men spiste nesten hele porsjonen sin i dag tidlig. En gang før kl 11 var vi ferdig pakket, hytta var ryddet og vi sto på farten.

Stien var godt merket med høye stikker som var røde på toppen. Det var mye tørr og fin myr å gå på i dag og relativt flatt og lettgått terreng. Været var overskyet og det var ca 10-12 grader, betydelig «bedre» vandrevær i dag altså. Vi gikk relativt raskt og kilometerne gikk greit unna.

Etter relativt kort tid møtte vi to stykker som hadde med seg hver sin fuglehund. De gikk samme vei som oss, og da vi tok dem igjen gikk de godt ut til siden av stien og stelte seg med ryggen til oss. De så ikke på oss en gang og sa ikke et eneste ord. Den ene av bikkjene hylte til innimellom og det så ut som den ble dratt i ørene for den minste ting. Vi gikk raskere enn disse merkelig folkene, men etter 1 times tid tok vi en pause og da tok de oss igjen. Også denne gangen ungikk de oss ved gå en stor bue rundt oss og kryssa bekken på ett veldig keitete sted. Også denne gangen sa de ingenting. Vi har aldri noen gang møtt så merkelig folk på tur, kanskje vi stinker mer enn vi trodde…

3-4km unna Veresstua tok vi lunsj, Susanne var begynt å bli sulten og da er det bare å stoppe. Vi holdt på å bli spist opp selv, det tok nemlig ikke lang tid før knotten surra rundt ørene på oss. Lunsjen ble spist og vi gikk den siste biten ned til hytta. Det kan være verdt å merke seg at det ikke er skiltet til hytta annet enn ved innkjøringen. Oppe ved Bellingstua står det også «Vera 8km», men dette stemmer heller ikke med vår Gps.

Veresstua er Nord Trøndelag Turistforenings nye hytte. Originalt sto hytta på Bringsåsen, men ble flyttet til østsiden av Veresvatnet og åpnet i slutten av januar 2018. Den fikk også ett nytt påbygg som rommer 10 sengeplasser, vaskerom og tørkerom. I uthuset er det hundebur, men vi får se om Mons kanskje vil ligge på terrassen. Hytta er skikkelig fin, enkel standard, ryddig, og ikke masse nips. Bellingstuas rake motsetning med andre ord.

Myr, myr og atter myr

Susanne fikk latterkrampe fordi Anders snubla

Veresstua

Mons slappet av på terrassen

Susanne lager vafler

Anders slappet av i sofaen


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.