14. juni

Det ble en lang dag i går, desto deiligere var det da å våkne opp i en seng på Juvasshytta. Ute blåste det såppas mye at det knaket i tak og vegger. Vi spiste en god frokost med hjemmelaget brød og godt pålegg, det ble til og med smuglet ut noen skinkeskiver til Mons.

Vi brukte ikke lang tid på å pakke sekkene, det skulle blåse opp mot storm utover dagen så det var litt viktig å komme seg raskest mulig ned fra fjellet. Det er ikke noe poeng å være høyt oppe i fjellheimen i slikt vær. Dessuten har vi ett relativt lett og spinkelt telt som ikke er laget for storm.

På Galdhøpiggveien ned til Bøverdalen ble vi nesten blåst over ende ett par ganger. Vindkastene som kom tok godt tak i oss, og vi kunne lene oss mot vinden. Mons liker å få vinden i pelsen og han koste seg nedover veien. Vi tok ett raskt stopp på Raudbergstulen for å gå på do, men gikk for det meste uten stopp helt ned til Coopen i Bøverdal.

Vel nede i dalen ble vi sittende en liten stund å vente på at pakken vår skulle bli levert. Elin, moren til Anders, hadde sendt pakken på mandag og det holdt akuratt. Siden det regnet fikk vi sitte under taket på siden av vandrerhjemmet. Det tok en drøy time før pakken ble levert og vi slappet av med boller, iste og sjokolade. Da pakken ble levert fikk vi orden på sakene våre og pakket sekkene med ny proviant for minst 12 dager. Mons fikk med seg totalt 16 rasjoner med mat, da har han litt ekstra i tilfelle noe skulle skje.

I og med at det var meldt skikkelig ruskevær i dag og i morgen valgte vi å gå nede i Bøverdalen. Vi sjekket google maps og det var en camping 6km unna. Det passet oss midt i blinken, siden vi alt hadde gått ca 14km. Med de tunge sekkene gikk det ikke så raskt, spesielt Mons gikk veldig sakte. Han likte nok ikke kombinasjonen av nye stive labbesokker og helt fullstappet kløv. Susanne og Anders tok derfor 4 poser mat i sine sekker for å få letta kløven, det hjalp og tempoet økte en del.

Da vi tok av veien inn til campingen så vi ingen skilt eller noe annet som antydet at det var noe som helst her. Faktisk så var det bare ett skilt der det sto «privat vei». I hagen til ett hus som lå der campingplassen skulle være var det en jente som fortalte oss at det hadde vært camping her tidligere, men at det nå var nedlagt. Vi ble rimelig skuffa og håpet på at vi kunne finne en leirplass ett sted i Bøverdalen istedet.

Vi gikk og vi gikk, men det fantes ikke en eneste teltplass. Den relativt smale dalen er fylt opp med kuer, sauer, jorder, hus, og alt mulig annet. Altså ble vi nødt til å gå hele veien inn til Lom camping. Vi kom frem kl 21:45 etter ca 36km på asfalt, beina verket og vi slo opp teltet og gikk rett til sengs. Det begynte å regne og vindkastene var skikkelig kraftige selv her nede i dalen. Det var definitivt rett valg og holde seg unna fjellet.

Norges høyeste vei

Regnbue i Bøverdalen

Denne gjengen var fryktelig nysgjerrige på oss

Vi gikk gjennom flåklypa i dag

Endelig fremme på campingen

Kategorier: Norge på langs

1 Comment

Aanund Ottesen · 15. juni 2018 09:31

Føles litt urettferdig å være med på tur fra sofakroken, og slippe alle utfordringene og strevet.
Kjekt med kombinasjonen fortelling og forklarende bilder, takk!
God tur videre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.