8. juni

Klokken 04:58 våknet vi av at Mons hylte og klynka i kjent stil utenfor teltet. Svinepelsen hadde fått ferten av en stor flokk med reinsdyr, og sneket seg under teltduken. Heldigvis hadde vi tjora langlina fast til en stein og den satt heldigvis godt nok så rømmingsforsøket ble stoppet. Gud vet hvor svinepelsen hadde forsvunnet dersom han hadde kommet seg løs. Susanne løp ut i nettoen og dro bikkja inn i teltet igjen og vi sov videre.

Klokken 06:00 våknet vi til lyden av tramping, pusting og pesing rett utenfor teltet. Flere reinsdyr! I en lynkjapp handvending snodde Anders seg ut av soveposen, åpnet innerteltet og tok et godt tak i lina til Mons. Likevel klarte den relativt lille svinepelsen (han veier ca 22kg) å slepe Anders halveis ut av innerteltet i jakten på de forbaska dyra. I dette øyeblikket var vi begge glad for at vi ikke har en malamute på 60kg… Vi tok nå Mons inn i innerteltet og la oss igjen til å sove.

Klokken 07:00 begynte jaggu svinepelsen å hyle igjen, denne gangen inne i innerteltet. Lyden han lager er så høy og skjærende at det i grunn ikke var mulig å få sove igjen, så derfor sto vi opp. Også denne gangen var reinsdyra like utenfor teltet. Vi lagde så en solid tjoring med bare 1 meter line til bikkja slik at vi kunne få litt fred og ro. Vi fikk spist frokosten uten større problemer.

Da Anders skulle ta oppvasken oppdaget han at reinflokken nå var mellom 50 og 200 meter vest for leirplassen vår. Heldigvis var det vindstille så Mons været ikke dyrene. Vi fikk dermed god tid til å sitte å følge med på en vanvittig stor reinflokk som gikk forbi oss relativt tett innpå. Det tok rundt en time før alle dyra hadde passert og vi fikk pakket sammen campen. Mons oppdaga selvsagt dyrene etterhvert denne gangen også, men ble lagt i «ro stilling».

Hele veien opp og igjennom Suleskaret så vi mange reinsdyr, vi tipper at vi har sett opp i mot 1000 dyr i dag, men det er vanskelig å estimere. Mons ble derfor rimelig sliten etter å ha vært på alerten i hele dag.

Lunsjen ble spist på Sulebu, her fikk vi sett kongeørna høyt oppe på himmelen. Selv høyt på himmelen kan man se at det er en svær fugl. Det er ikke vanskelig å se for seg at kongeørna kan gjøre kål på reinskalver, som egentlig er ganske små.

I morgen tar vi en hviledag, og derfor har vi sjekka inn på en hytte ved Tyinkrysset. Her blir vi værende 2 netter før vi setter kursen videre nordover mot Jotunheimen.

Reinsdyr

Ro stilling

Man blir trøtt av å jakte rein så tidlig på morran

Kategorier: Norge på langs

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.