26. mai

I går kveld etter at bloggen ble skrevet, gikk Mons og jeg en kveldstur. Oppe ved siden av Trondsbu lå en kjempe fin gammel steinhytte, og på taket av hytta satt en kar i sola og tok seg en pils. Jeg hilste på han og vi begynte å snakke om hytta, Hardangervidda og diverse andre ting. Susanne ble litt urolig da kveldsturen tok litt lang tid, så til slutt kom hun også tuslende bort. Vi fikk en omvisning inne i hytta og den var virkelig fin. Den ble bygget på slutten av 1800-tallet og var den første hytta i området. Han som var på hytta var også veldig gavemild og vi fikk solkrem, whiskey og en fruktcocktail som han hadde stående. Dette var helt supert og midt i blinken for oss som hadde hatt en utrolig lang dag. Så til den ukjente som var på hyttetur ved tinnhylen: Tusen takk for at vi fikk se hytta og for tingene vi fikk!

Dagen i dag har vært tung og lang, med opp og nedturer. Vi begynte med fjellskoene på beina og gikk oppover grusveien mot Dyranut. Det tok sin tid og etterhvert måtte vi bytte om til skisko og spenne på oss skiene. Det ble en blytung mil opp til RV7, og da vi endelig kom frem til Dyranut hadde vi sikkert tatt av og på skiene opp i mot 10 ganger. Heldigvis er fjellstova åpen alle helgene i mai, så vi fikk oss både sandwicher, boller, svele og brus.

Etter en veldig lang pause på Dyranut satte vi kursen mot Kjeldebu. En selvbetjent hytte ca 8-9km fra Dyranut. Skiføret var helt allright i starten og vi hadde bare igjen rundt 3km da snøen begynte å forsvinne. Den siste bakken vi sto på ski ned av slapp vi Mons slik som vi pleier når det er bratt og vanskelig. Anders kjørte først og Susanne holdt igjen Mons slik at han kunne løpe fri ned til bunnen av bakken og bort til Anders. Midt i bakken fikk svinepelsen ferten av ett eller annet virkelig spennende. Mons løp av sted og vi ropte og fløytet på han, men han hørte ikke på noen av ørene sine. Anders kastet av seg sekken og langet ut på ski etter svinepelsen. 750 meter og i enden av ett vann ble det gjenforening med bikkja, som var usedvanlig glad og fornøyd. En potesokk ble også borte i rømningsforsøket, men vi har heldigvis ekstra.

Vel framme på Kjeldebu var Susanne kjempe sliten, og hoppet til køys med en gang. Anders ble sittende å spise fruktcocktail alene denne gangen, men etter en powernap hentet også Susanne seg en boks. Nå skal vi slappe av her, og planlegge dagen i morgen. Enten går vi videre mot Finse eller blir her en ekstra dag. Vi har fått kjøpt to dagsrasjoner med hundemat på Dyranut, så nå har vi veldig god tid.

Svinepelsen sjøl

Vi har hatt utsikt mot Hardangerjøkulen store deler av dagen

En glad og mett vandrer med Dyranut i bakgrunnen

5 sandwicher ble spist i dag

Gårsdagens fruktcocktail ga en skikkelig humør boost

Kategorier: Norge på langs

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.