25. mai

Vekkerklokka ble satt på 01:30 og vi håpet på nattefrost. Da klokka ringte var det iskaldt, minst -20. Det føltes i alle fall sånn når man forlater en god og varm sovepose midt på natten i ett par minusgrader. Det hadde vært kaldt nok til at det hadde fryst på å blitt ordentlig panserskare. Vi sto opp, reiv teltet og pakket sekkene. Deretter bar det ut i nattemørket med hodelykter.

Første hindring var Bessevatnet og elva Besso. Vi hadde to alternativer, enten krysse elva ved vading eller krysse vannet på isen. Vading midt på dagen i steikende sol og iskaldt vann er ille nok, derfor droppa vi vadinga og tok sjansen på isen. Bessevatnet har 4 innløp og 1 utløp, derfor var det viktig med skikkelig navigasjon for å unngå disse. Holder man seg unna rennende vann, svartis og isblå vannhull, er isen tjukk og fin. Vi tok oss god tid og styrte klar av alle hindrene, uten noen problemer.

Videre ned mot Normannslågen forsøkte vi å holde kurs rett mot Sandhaug. Dette førte til at vi ble gående i en del skrått terreng, noe som blir slitsomt når underlagt er knallhardt og veldig ujevnt. Sola begynte nå å nærme seg horisonten og vi fikk ett flott lys. Lyset gjorde også at vi kunne se store deler av Normannslågen, og vi så raskt at det var fullt mulig å krysse dette vannet også. Det var ganske usikkert om brua ved Holmsbustryken var lagt ut så vi måtte nok uansett over isen. Vi fant en vei utpå isen, men måtte navigere rundt og forbi en del svartis. Det gikk helt fint og vi hadde egentlig ingen problemer med å krysse. Man føler seg nesten som skikkelig polfarer når man går utpå et så stort vann som har svartis, blå vannhull og sprekker.

Vi hadde gledet oss til fruktcocktail og pannekaker på Sandhaug, men dessverre var proviantrommet ett sørgelig syn. Den eneste som fikk noe særlig utbytte var Mons, han fikk en boks med Picnicskinke. Klokka var nå rundt 05:00 så det ble litt av en frokost for en sulten «polarhund». Vi andre måtte nøye oss med müsli og rett-i-koppen.

Vi tok en relativt lang hvil på Sandhaug, og kan godt innrømme at det fristet veldig å bli der resten av dagen. Men vi må videre, Mons har ikke så mye hundemat igjen og vi er nødt til å hente mer på Finse i løpet av mandagen. Fra Sandhaug satte vi kursen mot Trondsbu, denne hytta ligger ved en grusvei 10km sør for Dyranut. Håpet er at denne grusveien er bedre å gå på, enten på ski eller på beina. Vi gikk en god stund til og totalt ble det 22,5km i dag.

Nå har vi slått leir ved demningen til Tinnhylen, og kan se Trondsbu og grusveien på den andre siden av vannet. Det ser ut som vi må ta på oss fjellstøvlene i morgen tidlig, i alle fall i starten, fordi grusveien er stort sett bar. Planen i morgen er å stå opp tidlig, labbe opp til Dyranut og spise noe god mat der. Deretter setter vi kursen mot Kjeldebu og satser på ett bedre provianlager enn det var på Sandhaug. Vi har nemlig litt lite igjen av nøtter, sjokolade og annen snacks.

Susanne og Bessevatnet i bakgrunnen

Sandhaug, helt for oss selv

Sola titter snart frem

Polarhund på polferd

Susanne på vei ut i nattemørket

Kategorier: Norge på langs

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.