21. mai

På Haukeliseter var det fullt av folk med randoutsyr. Virket som det var et kurs i regi av DNT eller noe. Vi sov sånn passe godt i stabburet, mens Mons lå å våket. Han boffa flere ganger i løpet av natta og var ganske urolig. Det var deilig å spise en skikkelig frokost med nybakt brød, pålegg, juice og andre godsaker. Brød er kanskje noe av det vi savner mest på tur.

Etter frokosten vasket vi oss ut av rommet og pakket sekkene med ski, staver og skisko. Deretter bar det rett opp i skråningen bak Haukeliseter, det var steike varmt og svetten rant. Heldigvis møtte vi snøen etter 150 høydemeter, og kunne derfor bytte om sko og spenne på oss skiene. Videre innover er det også relativt mange høydemeter å forsere. E134 ligger på rundt 970 moh og vi skulle opp på nesten 1400 moh.

Det gikk ganske greit å komme seg opp i fjellet i dag, sikkert takket være den gode frokosten vi spiste. Mons var derimot ganske sliten og ga utrykk for det med en hale som hang og vaiet bakover. Vi møtte på to stykker som hadde krysset vidda, og de hadde med seg to Husky tisper. Dette ga litt energi, men Mons la seg til å sove mens vi snakket med dem. Vi fikk med oss en stor pose med tørrfôr (tusen takk fremmede folk), og dermed har vi litt ekstra hundemat. Mons fikk derfor en real porsjon til lunsj som han slukte. Vi har nok gitt han litt for lite mat, i tillegg til at han ikke har fått hvilt så bra som han burde de siste to nettene. Det har også vært utrolig varmt, og det hjelper heller ikke.

Vi tok en kort dag, og det ble bare 14km. Vi tar ingen sjanser, og vil ikke slite ut Mons nå. Han skal jo være med hele veien han også, og da må vi ta hensyn til formen hans. Når vi nå skal gå noen dager på ski slipper han å bære kløven. Dette gjør nok at han bruker litt mindre energi.

Teltet ble slått opp i kjent terreng, rett ved Holmasjøen nordøst for Nupsegga. Det dundrer snøras ned fram Nupsegga og vi skvetter til. Her har vi hatt camp tidligere når vi gikk fra Finse til Viglesdalen. I morgen går vi forbi Hellevassbu på vei mot Litlos også videre til Sandhaug. Vi har bestemt oss for å gå mot Dyranut og videre øst for Hardangerjøkulen, fordi vi tror det er mer snø der. Det er i alle fall høyere enn ned mot Hadlaskard og Liset, som var den opprinnelige ruta.

Vi tar en laaaang lunsj

Elver kan være en utfordring på denne tiden av året

Susanne på vei innover vidda

Kategorier: Norge på langs

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.