2. mai

Våknet til lyden av en motorsag. Bonden hadde litt av en jobb å rydde trær og greiner langs med den svingete veien, opp til Vintland. Det ble en bratt og tung start opp de siste serpentinersvingene, og tyngre skulle det bli. Vi slet med å finne stien som var markert både på kartet og gpsen, men fant den aldri. Det ble mer Norge på kryss og tvers, enn på langs. Totalt gikk vi litt over 15 km på 7 timer. Lengste og tyngste dagen hittil, men kortest strekning tilbakelagt. Når vi endelig var kommet over heia, møtte vi en hyggelig fyr på Håvetoft. Han kunne fortelle at stien vi lette etter grodde igjen for 30 år siden. Han var ikke ukjent med turister som hadde vimsa seg igjennom skogen og ned til gården hans. Resten av dagen gikk vi på grus og asfalt helt til Stemvatnet ovenfor Hestad.

Selv om dagens etappe var av det mer krevende slaget, med veldig kupert terreng, ble vi belønnet med både beverhytte, beverdemning og mange spor fra blant annet elg, storfugl og rev. Vi fant kanskje 450 meter av stien som var på kartet.

Campen ble etablert i solskinn på en odde ved vannet. Her fikk vi tørket utstyr og klær, og ladet mobilen med solcellepanelet. Dette er nok ett godt fiskevann, fordi grunneieren har satt nett ved utløpet.

Mons kikker ut av teltet på morgenen

Beverhytta

Lading med solcellepanel og tørking av utstyr


1 kommentar

tshansen · 3. mai 2018 10:43

God tur videre, blir kjekt å følge med framover 🙂 Håper turen byr på mye finvær

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.