Årets påsketur gikk til Femundsmarka. Det var egentlig meningen at forrige års påsketur skulle gå hit, men da var det omtrent ikke snø der. I år var det derimot mye mer snø enn normalt, og det gjorde at vi kunne gå en kjempe fin runde som for det aller meste gikk i nasjonalparken. Været var helt strålende og vi hadde sol og mellom 10-20 minusgrader alle dagene. Midt på dagen varmet sola skikkelig, men så fort vi stoppet var det på med dunjakker og tjukke votter.
Her er ruta vi gikk:
Vi har vært i Femundsmarka flere ganger, men bare på sommeren. Det var spennende å se hvordan landskapet var forandret med all snøen. Nå fikk man mer inntrykk av at landskapet besto av mer vidde, fordi det var enklere å skille steinur fra skog på lang avstand.
Vi valgte å parkere bilen på langtidsparkeringen i Elgå, herfra gikk vi på ski med pulk inn til Svukuriset. Vi fikk oss også en øl på hytta før vi gikk videre. Første dagen slo vi leir et lite stykke forbi DNT hytta, en tur på ca 10km.
Dagen etter gikk vi over Falkfangerhøgda, vi ble fortalt at det snøen her vanligvis blåser bort. I år var det derimot ikke noe problem å gå på ski over, så da gjorde vi det. Turen gikk derfor over Falkfangerhøgda og rett bort til Korstjønna, hvor vi slo leir. På vei over fjellet gikk vi rett på en reinflokk som lå og slappet av på noen bare rabber. Mons satte i gang med ett skikkelig hylekor, og da forsvant alle dyra i full fart østover langs med Svuku. Gikk ca 10km denne dagen også. Vi hadde med oss isbor og pilket litt her, men det var helt dødt. På kvelden tok vi turen ned til den faste sommerleirplassen i Krokåthåen for å sjekke hvordan det så ut der på vinterstid.
Dag 3 gikk vi fra Korstjønna og oppover Grøtådalen, her er vi godt kjent på sommeren, men har aldri vært lengre oppe en Grøtådalsætra. Dette ble en flott tur på ca 15km i flatt og fint terreng. Da vi var skulle krysse smala i Krokåthåen møtte vi en svenske som skulle samme vei som oss. Han hadde ett teknisk problem, mutteren som festet den den ene delen av pulkdraget var borte. Heldigvis møtte han oss, og han fikk noen remser med Gorilla-teip som holdt skruen i pulkdraget på plass. Oppover Grøtådalen støkka vi mange ryper i bjørkeskogen, noe Mons syntes var veldig interessant. Vi slo leir rett ved tregrensen midt mellom Nilsvola og Grøthogna, her var snøen hard og fint så teltet var en drøm å slå opp.
Den nest siste dagen ble vi vekket av Mons. Han spratt og og sto over Anders inne i teltet. Så begynte vi å høre trampelyder rett utenfor teltet, det viste seg at en reinflokk syntes det var fint å beite på noen busker maks 10 meter unna oss. De løp rimelig kjapt avgårde når Mons begynte å hyle inne i teltet. Etter at vi hadde fått smeltet snø og kokt opp vann til termosen reiv vi teltet og satte kursen mot Sylen. Vi gikk ikke helt ned til hyttene der, men svingte av rett opp over Sylvola i retning Rønsjøen og Svukuriset. Her var det virkelig bratt, men vi ble belønnet med en skikkelig flott utsikt over hele den sørlige delene av nasjonalparken, hvor Elgåhogna rager høyest med sine 1460 moh. Vi gikk ca 15km denne dagen også, og slo leir rett øst for Revlingkletten. Dette må være en av våre topp 10 leirplasser noen sinne når det kommer til utsikt. Vi gikk opp på Revlingkletten på kvelden for å få enda litt bedre utsikt, og for å få dekning til å ringe. Månen denne kvelden var kjempe fin, så vi ble sittende å se på denne fra teltåpningen.
Den siste dagen hadde vi ca 15km å gå fra leirplassen til bilen på Elgå. Vi tok oss god tid, og stoppet på Svukuriset for å spise en vaffel og drikke en cola. Det var stort sett bare nedoverbakke hele denne dagen så det gikk relativt lett.
0 kommentarer